Havnas historie

Tromsdalshavnas historie.

mudring

 Havnas historie er ført i pennen av Eidar Fenes og omgjort til elektronisk format av web-sidens redaktør. Bildene er overlevert hovedsakelig fra Eidar Fenes, men her savner vi flere bilder.

Historien slik Fenes forteller det:
I etterkrigsårene ble det flere og flere som skaffet seg fritidsbåter. Dette var som regel trebåter, plasten hadde enda ikke gjort sitt inntog. De fleste båtene lå fortøyd langs land rundt øya.  Dette var ingen god løsning, især når vinterstormene satte inn.

Etter at Tromsø Båtforening ble stiftet 3. juli 1964 kom det mer fart i arbeidet med å få ei havn for fritidsbåter. Alternativene og forslagene var mange for å få ei havn for fritidsbåter. Disse stedene var særlig prioritert av Båtforeninga: Sørjeteen, Norsjeteen, Skattøyra, Lanesbukta, Kvaløysletta og Eidkjosen. Tromsdalselva var prioritert sist. Men Barlindhaug-rapporten satt imidlertid Sørjeteen på første plass og Tromsdalshavna på andre. Argumentene var mange og sterke mot Tromsdalshavna. ” Småbåthavn i Tromsdalen er teknisk umulig. Ensbetydende med å narre bort båtfolket”

Dette var et av argumentene, andre var mye mer skeptiske og krasse. Det ble hevdet at grunnforholdende ikke var gode nok og ved mudring ville moloene forsvinne. Etter et møte med Kummeneije som foretok geotekniske undersøkelser og grunnboringer ble dette tilbakevist. Det ble også argumentert med at ei havn i Tromsdalen ville bli kun for Tromsdalinger.

Etter som tida gikk og de forskjelleige havneplanene ikke var realiserbare, ble det å konsentrere seg om Tromsdalshavna. Kommunen aksepterte utbygging av havn i Tromsdalen og søppelfyllinga ble stoppa. Men før det ble begge moloene, som var bygd midt i 60-årene, forlenget med 20-40 meter. Moloene var opprinnelig bygd for å beskytte fyllinga mot utgraving av massene som ble brukt i fyllinga.

 

Første offentlige møte vedrørende Tromsdalshavna ble holdt på gamle Bellevue i Tromsdalen 13.3.1975. Her ble det lagt frem skisser og forskjellige alternativer – 182,212 og 277 båter. Møtet var i regi av Tromsdalen arbeiderlag.

 

Det neste møtet var et orienteringsmøte som ble holdt på Bellevue 11.5.1977. Nu var Tromsø Båtforening strekt involvert. Etter at en plan for utbygging og finansiering var utarbeidet, ble planen for utbygging av havna, lagt fram for Tromsø formannskap og bystyre, hvor den ble godkjent rundt  20 mai i 1977. De totale kostnader ble beregnet til ca 3,75 million kroner. Antall båtplasser var nå økt til 375 som også var det som ble sluttresultatet.

 

Konstituerende generalforsamling 7.11.1977

Generalforsamlingen ble avholdt på Bellevue 7. oktober 1977. Styret ble valgt som følger:

 

For andelshaverne:

Arnold Pedersen
Ole Sandvik
Jørgen Berg
Båtforeningens representant:  Kolbjørn Liset
Kommunens representant:  Parksjefen

Det ble inngått festekontrakt mellom Tromsø Kommune og Tromsdalshavna A/L 11.11.1977

 

Kontrakt for levering av flytebrygger.

I månedsskiftet november/desember var Arnold Pedersen og Ole Sandvik i Ålesund og Bergen for å bese brygger fra henholdsvis Selbak fabrikker og Jar Mek. Industrier. De samme to pluss Kolbjørn Liset var også på Furuflaten i Lyngen og så på brygger fra Haplast. Kontrakt ble inngått med Jar.Mek. Industrier. Det var erfaring og garanti som var utslagsgivende. Bryggene skulle leveres i april 1978, da mudringen skulle være ferdig innen 1.april 1978.

Anbudsinbydelse.

29. juni 1977 ble anbudsinnbydelse sendt ut.

 

Kontrakt ble inngått mellom Norddive AS som entreprenør og Tromsdalshavna AL som byggherre den 15.11.1977. Kontrakten ble signert av Jon Berg som representant for entreprenør og for Tromsdalshavna AL ble kontrakten signert av Arnold Pedersen og Olav Sandvik. Kontraktssummen var på kroner 1.350.000,- Massene som skulle fjernes var på 59,888  m³  Arbeidet skulle settes i gang innen 20.11.1977 og skulle være ferdig og klar for godkjenning innen 1.april 1978.

 

Problemer for Nordive oppstod tidlig. Allerede først i januar 1978 kom første melding om problemer.  I innseilingsrenna var massene og skråninger av en slik beskaffenhet at det gav mye ekstraarbeide. Massene i havna var også mye hardere enn beregnet. Med hensyn til harde masser  ble dette av flere instanser tilbakevist.

17.03.78 kom det brev fra entreprenøren hvor han sa fra at arbeidet ikke kunne bli ferdig innen fristen 1.4.1978. Dette satte Tromsdalshavna i en vanskelig situasjon da flytebryggene skulle leveres i  april 78.

Flytebryggene ble levert sommeren 1978 og lagt ut ettersom mudringa var avsluttet og Nordive anså seg ferdig.

Det viste seg at mye arbeid i havna gjensto. Firma Einar Bræck grabbet opp disse massene og plastret skråningene med stein. Dette ble gjort for at massene fra fyllinga ikke skulle sige ut.

 

Etter lang brevveksling mellom Tromsdalshavna og Nordive, hvor Nordive stadig kom med krav om belastning for ekstra arbeid som ikke ble dekt av arbeidsbeskrivelsen i kontrakten mellom Tromsdalshavna og Nordive.

 

I brev av 25.9.78 sendte Tromsdalshavna sluttnota til Nordive.

 

Etter dette saksøkte Nordive Tromsdalshavna for ekstra arbeidene og kravet var et beløp på kroner 835.262.- + renter på kroner 90.000,-

Saken gikk i Malangen Herredsrett og her ble Tromsdalshavna dømt til å betale kroner 503.099,- + renter i 1 år og 11 måneder. Til sammen kroner 609.152,-

Avgjørelsen ble anket til Lagretten av Tromsdalshavna og her ble resultatet at Tromsdalshavna måtte betale 478.327,- som var en halvering av det opprinnelige krav.

 

 

Hendelser i havna:

1979 Da ble det plassert ei Moelven brakke som arbeidshus i Havna.

1980 Da ble det støpt fundament for søndre del av klubbhus og Moelven brakk ble plassert der midlertidig

1981 Isproblemene var store i havna med is opp til 10 cm. tykkelse. Et plastrør på 1 meter i diameter ble lagt gjennom ytre molo mot landsida for å få bedre gjennomstrømning av vann fra sundet. Resultatet var tilfredsstillende.

1982 Tromsdalshavna fikk ( kjøpe ?) nautene til hjemmefiskerne i Tromsdalen. Naustene ble saga i seksjoner og kjørt til havna hvor de ble montert sammen. Dette ble begynnelsen til ”Naustet” slik vi ser det i dag.

1983.        Naustet utleid

På alle gangveier ble det satt strekkfisker. Gangveiene var for myke og ungene brukte gangveiene som trampoline.

1½ toms stolpekjetting ble lagt fra landsida og ut til ytre molo. Dette ble gjort for å fortøye pirene bedre. Det var især D og E pirene som var utsatt.

1984 Stolper pelet ned og kaidekke fullført. Ryddet bunnstein foran kai ved hjelp av froskemann. Leieavtale for Naustet sies opp.

1985 Nye portrammer til portene er laget og klargjort for montering. 2 stk flytebrygger er gjort klar og gjøres klar for utsetting.

1986 Flytebrygge lagt ut og fortøyd ( bunkerskaia)

Utgraving og bortkjøring av 850 m³ masse fra området der flytebrygga er lagt ut.

Fundament og oppsamlingsreservoar for bunkerstank er lagt ut.

Bunkerstank for diesel er plassert ut.

Taket til festsalen i Naustet er løfta og renovert.

1987 Bølgedempere lagt ut for å dempe på sjøgang ved nordlig vind ble lagt ut. Dette var et vellykket foretak. Vaktordning i havna ble vedtatt.

1988 Innseilinga til havna var grunn og flere båter grunnstøtte i havna. Det ble derfor igangsatt mudring av havna

Ca 6800 m³ masse er fjernet fra havneområdet. Mudringen ble gjennomført uten større problemer og med dybder på gjennomsnittlig 2 meter.

Ny bunnkjetting ble lagt på tevers av pirene – ca 200 meter.

Ny flytebrygge som er bredere og mer stabil er lagt ut til bunkringskai.

1989 Bølgedemper måtte i land og repareres p.g.a. lekkasje.

Belysning of strømmålere montert på kaien og pirene.

Norks Olje AS monterte kortautomat ved bunkerstanken.

1990 Ca 90 meter rekkverk satt opp langs veien mot piren

Pir D skiftet til betongpir

Vaktskur kjøpt inn og plassert ved siden av Naustet.

Verksted utvidet med 50 m²

1991 Vannledning lagt ut til alle pirer med 17 tappesteder.

Svingplater og styringer til gangvei på alle pirene

Kjøpt inn materiell og forarbeidet søppelcontainer til havna.

1992 Naustet ble utvidet med 92 m²i samarbeid med Tromsø Båtforening. Sanitæranlegg montert og likeså vifteanlegg.

1993 Vannpost montert på land der båtene pusses

Støpt fundament for miljøstasjon. Ca 250 m²rundt verksted er asfaltert.

1994 Det ble lagt asfalt i slippen. Bunkerakai er rettet opp og fortøyd bedre. Molo mot Nord er plastra med ny tilkjørt stein. Langs molo mot havnebasseng er sandmasser grabbet opp. Stømuttak er montert på Elvebrink.

1995 Pir E er skiftet til betong pir. Metallvingene på portene er forstørret for å sikre mot innbrudd. Nytt låsesystem er montert på pirene.

1996 Pir C er skiftet til betongpir. Låsesystemet som ble montert i 1995 er forbedret. Låsene montert i treforinger og dørhåndtak er skiftet til kulehåndtak. Brannslukningsapparat er montert ved inngang til alle pirer. Vannkraner på alle pirer er skifta til rustfrie kraner.Sirkusplassen er utvida med 2000 m²

1997 To flytebrygger på pira A er byttet. Alle hus i havna er smurt og beiset. Noen vinduer skifta i Naustet. I tilknytning til verksted er det bygd et lager for utstyr til havna.

1998 Pira A er fornyet til betongpir. Ca 250 m² kaidekke er fornyet. Sluk lagt ned på sirkusplassen p.g.a. stor vannsamling på plassen. Overrett lys montert for innseiling til havna. Ca 600 m²asfalt ble lagt overfor verksted.

1999 Varmeelement montert i portlåsene på alle pirer. Nytt belegg i sal, gang og kjøkken i Nauset. Lagerbygg innredet.

2000 Punkter for strømuttak montert på opplagsplassen. 600 m²med asfalt lagt på opplagsplass. Utskifting av bommer og uteligger etter brann. Grillplass med levegg gjort ferdig.

2001 Vegg mot nord i slipp støpt opp. Flytetank for bølgedemper tatt i land. Nye flyebøier lagt ut. Slangevogner for vann montert på alle pirer. ¤ stk redningsvester kjøpt inn og plassert i gang til vaktrommet.

2002 Skilt for varsling om sakte fart ved inn og utseiling montert. Nytte kaidekke og fenderverk montert på kaia.

 

 

Dette er litt av historien om Tromsdalshavna. Noe er tatt fra hukommelsen, noe fra personlige notater og noe fra gamle dokumenter. En ting skal vi huske: Havna ble ikke til av seg sjøl. Her er lagt ned årsverk gratis. Mange fortjener en takk for dette. Nevner noen i alfabetisk rekkefølge:

 

Leif Andresen

Johan Dalheim

Kollbjørn Liset

Einar Olsen

Arnold Pederesen

Ole Sandvik

 

Det er nok også mange andre som har tatt sin tørn der.

 

Sommeren 2006. Eidar Fenes

 

Redaktøren ønsker å tilføye at Eidar nok burde ha satt seg selv på lista over ildsjeler som fortjener å nevnes. Han har nå trukket seg ut av styre og stell i havna, men han er fortsatt en av dem, vi som styrer i dag, av og til må spørre når det er noe vi lurer på.